IKT og Dans - dengang da

Jeg vokste opp på industristedet Glomfjord på 70 og 80 tallet. Den digitale kommunikasjonsteknologien hadde allerede tatt sine første kvantesprang fra sin spede start under andre verdenskrig, men var fremdeles sjelden, kostbar og utilgjengelig for hvermannsen.

Glomfjord ligger innerst i en fjord omgitt av høye, bratte fjell, noe som har gjort stedet vanskelig tilgjengelig helt fra de første bosetterne kom dit for 5000 år og fram til vår moderne tid. Etter at jeg kom til, ble gjennombruddene i kommunikasjon, både fysiske og digitale, mange og store. I løpet av mine første 16 leveår fikk jeg både oppleve at det dukket asfalt opp på så godt som alle veier, Saltstraumbrua og nybygging av milevis med nyvei gjorde at man ikke lengre var avhengig av båt for å komme seg ut i verden. Vi fikk Nord-Europas lengste veitunell som knyttet nord og sør i kommunen sammen, vi gikk fra å være en endestasjon til å være en del av Kystriksveien. Selv om disse endringene var store, og utviklingen av Glomfjord som et av de mest moderne og mest levedyktige industrisamfunn i Nord-Norge ikke kunne ha skjedd uten disse endringene, var de endringene på informasjons og kommunikasjonsteknologifronten vi så begynnelsen av i denne perioden, enda større og mer dramatiske.

Jeg er akkurat gammel nok til å huske den deilige lukta av skolens spritstensiler, som muliggjorde mangfoldiggjøring av håndskrevne eller maskinskrevne a4 ark til herlige blå kopier. Innføringen av nye moderne beist av noen kopimaskiner gjorde at man kunne lage flere, bedre og raskere kopier. Etter hvert kom både transparente og fargekopier og snart kunne det sendes en kopi til Oslo eller Roma ved hjelp av den innebygde fax funksjonen. TV sendingene fra NRK kom i svart hvitt, med mindre man tuslet ned til ho Mor, som hadde så god råd at hun hadde fargetv, der kunne man sitte helt uforstyrret for ho lillesøster å se tippekampen fra England. For pengene fra min første sommerjobb ønsket jeg å kjøpe min første ”datamaskin” i 1985, sannsynligvis en Commandore 64 eller tilsvarende. Har alltid lurt på hva jeg hadde drevet på med i dag hvis jeg faktisk hadde fått lov til å kjøpe en slik den gangen – i stedet tror jeg det ble en hvit” Gettoblaster” med 4 høyttalere. Som konfirmant fikk jeg min første erfaring med en ”ekte” datamaskin sannsynligvis en 8086 som kostet 40.000 kr den gang. Jeg så umiddelbart potensialet i en slik maskin, etter mange timer med maskinskriving valgfag, og jeg husker enda hva det første jeg skrev inn på maskinen og fikk lov til å skrive ut var:

VVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVV
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB
EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKK
EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE

Den observante leser klarer kanskje å finne ut koden som er skjult i disse fem linjene?

Senere samme år var jeg på mitt første swingkurs i regi av Johan Fastings kursopplegg. Der ble vi av en autorisert instruktør, opplært etter et fastsatt opplegg (som det for øvrig er forsøkt tatt patent på), etter godkjent musikk (som man kunne kjøpe på kassett). Kurset sikrer at alle som er på samme kurs lærer akkurat det samme, og instruktørene binder seg til ikke å fortelle til andre hvilke pedagogiske grunntanker etc som ligger til grunn for opplegget. Ei heller kan man som styremedlem i en annen danseklubb være tilstede på kurs og arrangementer som er arrangert etter Johan Fastings opplegg.

Lenge trodde jeg at dette var den ene og sanne

veien til kvinners hjerter, unnskyld…. danseglede J.

Er dette den beste måten å lære dans på?