Kanskje jeg skal ansette noen til å spille Facebookspillene mine?

Se denne artikkelen på Aftenposten


 http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4088530.ece

Favicon

En slik skal jeg lage meg på websida mi, og på denne bloggen :-)

Bygg din egen PC

Del 1 - Valg av plattform


 Thomas gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen:

Stasjonær pc: Ny stasjonær - hva er viktig? - DinSide Data

Artikkelen gir en fin innføring i temaet; hva som er viktig når du skal ha en ny stasjonær PC.

Når du skal ut å kjøpe deg en ny datamaskin,  har du i utgangspunktet 4 valg: bærbar eller stasjonær - MAC eller PC. Alle som jeg kjenner som har prøvd MAC, sier at det ikke lengre er en opsjon å gå tilbake til PC. Jeg skal ikke gå inn på den debatten her, bare kort ta utgangspunkt i at du har funnet det formålstjenelig å konfigurere din egen stasjonære PC av en eller flere grunner.

Det behovet som var styrende for ditt valg av å konfigurere din egen PC, er det samme behovet som legger føringer for hvilket hovedkort/prosessor/hukommelse(RAM) du skal velge. I dag er det to produsenter som deler markedet mellom seg AMD og Intel. Intel har for øyeblikket et teknologisk forsprang, litt satt på spissen så ligger de 1 - 2 år foran AMD i den teknologiske utviklingen. Hvis man da sier at en stasjonær PC i utgangspunktet har en levetid på max 5 år før den er moden for en seriøs oppdatering, vil en AMD PC måtte byttes ut om 3 år, mens en Intel kan byttes ut om 5. Basert på dette, burde jo det åpenbare valget være Intel. Dette stemmer også hvis du av en eller annen grunn trenger en maskin som kan gjøre massive regneoppgaver, som for eksempel redigere video i full HD, og renderingen av filene skal gå så hurtig som overhodet mulig, og penger spiller ingen rolle. Skal du ha det beste av det beste, vil en Intel i7 980 Extreme, på et Gigabyte GA-X58A-UD9 hovedkort med Kingston DDR3 HyperX 1600MHz 24GB RAM knuse det beste oppsettet jeg kunne finne på Komplett i dag fra AMD: 

ASUS Crosshair IV Formula hovedkort, med en AMD Phenom II X6 1090T Black Edition prosessor og 16 GB RAM. Det går nok like fort å surfe på internett, se på bilder, jobbe i Word og Exel på begge maskiner, men når du skal redigere den nye spillefilmen din i Full HD vil du merke at det går raskere med Intel, enn med AMD, hvor mange prosent vet jeg ikke, men kanskje 10 - 40 % (kanskje noen som vet kan fortelle meg det?)

Hva koster så denne økte effekten? Intel koster ca 20.000 mens AMD kommer inn på 8000. For å unngå å miste markedsandeler dumper AMD prisen på sine prosessorer med "gammel" teknologi, i tillegg er både hovedkort og RAMen priset billigere av samme grunn.

Med mindre du har vunnet i Lotto, er det i dag ingen grunn til å velge Intel, som forøvrig allerede har annonsert neste skritt i prosesorutviklingen som kommer i Q1 1011. Les mer om dette på Din side. Dette gjør at allerede om 6 måneder vil de som skal ha morgendagens teknologi være nødt til å bytte ut hovedkort og prosessor.

Slik markedet er i dag, velger du altså AMD raskeste 6 kjernes prosessor til 1995 kr.

Når det kommer til hvilket hovedkort du skal velge, er det igjen avhengig av hva du skal bruke den til.Her er det mange tilbydere, som gir deg et lite hav og velge i. Hvis det ikke bor en liten Gamer, Videoredigerer eller Fotograf i deg, kjøper du et hovedkort med integrert grafikkkort, lydkort til +- 900 kr, da har vi samtidig definert at det burde holde med 4 GB Ram som koster 550 kr. Hvis du får behov for mer fart her, kan du oppgradere senere.

Hvis du derimot vet at du skal redigere video og spille spill kjøper du et hovedkort til rundt 1500 kr og kjøper separate skjermkort. Lydkort vil også her være integrert i hovedkortet.
Satser du tungt i musikkbransjen eller lager surrondlyd til videoene dine, kjøper du et lydkort i tillegg, noe som koster fra noen hundrelapper opp til flere tusen.

Skal du redigere video i full HD fyller du opp kortet med så mye RAM du har råd til (max er 16 Gb) noe som koster deg ca 3000 kr.

Del 2: Valg av skjermkort:

Det er her det fort kan gå galt. Det store spørsmålet er om du skal vie ditt liv til å spille spill - være en hardcore Gamer eller ikke. Skal du ikke være en Gamer er livet ditt relativt enkelt. Det er et lite utall av grafikkkort på markedet. Også her er det to markedsledende grafikkprosessor leverandører: ATI og Nvida.

Her er det slik at ATI har hatt et teknologisk overtak, og var bl.a først ute med støtte for direct x 11,som ble innført med Windows 7. Nvida støtter nå også denne teknologien, men ligger litt bak på andre områder, men har kompensert dette med å ha mer RAM på kortene sine. Dette gjør at du for ca 3500 kr får toppmoddellen for "hvermansen" fra både ATI og Nvida. Ytelsesmessig er det ingen klar vinner i dette segmentet. Litt avhengig av skjermkonfigurasjonen din og helt eksakt hva du skal bruke PCen til vil det for de fleste være fornuftig å bruke ca 1000 kr på et grafikkkort med ca 1 GB dedikert DDR5 videominne.

Hvis du senere får et behov for å oppdatere kan du kjøpe et ekstra kort og koble dem sammen i Crossfire og få bedre ytelse.

Skal du derimot være kongen i Gamingverdenen er det ATI som er konge. Kjøper du deg 2 ATI 5970 grafikkkort med 4 GB dedikert DDR5 videominne hver, noe som koster deg 18000 kr, kan du spille alle spill med 6 * 27" skjermer, hver i full HD eller bedre. Hvis dette skulle være interessant må du tenke på at kortene vil produsere godt over en KW med varme under bruk, noe som medfører spesialløsninger med vannkjøling osv som jeg ikke gidder å gå inn på her, men henviser til en artikkel om Norges råeste PC, som forøvrig bare brukte 2 * 1GB kort i sitt 100.000 kr oppsett.

Del 3: Lagring

På lagringssiden finnes det i dag 2 hovedtyper. Tradisjonelle harddisker med en roterende magnetskive med en mekanisk lesearm som leser infoen og SSD som er flere Flash minnekort (tilsvarende minnekortet du setter inn i kameraet ditt) satt sammen på et kretskort. Når du i utgangspunktet har valgt å konfigurere PCen selv er det de valgene du gjør her som kanskje var hovedgrunnen til at du i det hele tatt fant ut at ingen av ferdig PCene passet deg.

SSD disker har den fordelen at de har all informasjon nærmest øyeblikkelig tilgjengelig, la oss si at all informasjonen ligger spredt utover skrivebordet, mens ordinære harddisker må springe bort i bokhylla og hente permene til skrivebordet før du kan begynne å lese. Dette gjør at SSD er uovertruffen når det gjelder f.eks oppstart av operativsystem og programmer som består av mange små filer. Når det gjelder overføring av større filer, store mengder data er det mindre forskjeller. Når du først har permene på bordet går det ganske raskt å lese dem, men en SSD disk vil fremdeles være raskere. SSD VS HDD

Utfordringen til SSD er at det er et relativt nytt lagringsmedium, teknologien er fremdeles så ny at kostnadene pr GB er flere ganger så høy som velprøvde tradisjonelle HDDer. 1 GB SSD (i en 128 GB disk) koster fra 15 til 70 kr avhengig kvalitet og type, mens den koster fra 36 øre (2 TB HDD 5400 RPM) til 4.50 kr (300GB HDD 10000 RPM). Når den dyreste lagringsplassen koster 194 ggr mer en den billigste, ser man fort at det kan være store penger å spare på å velge en løsning som er spesialtilpasset ditt behov.
Den vanlige løsningen er å velge en rask, men liten og dyr disk til operativsystemet og en treg, men stor og billig til lagring av store filer som bilder.

For de som er ute etter å få enda bedre ytelse kan du ved å skrive å lese fra 2 eller flere disker samtidig (RAID 0) øke ytelsen med 30 - 40 % pr disk du bruker ekstra. Ulempen er at hvis en disk blir ødelagt, mister du all informasjonen.

De som er opptatt av sikkerhet kan lagre all informasjonen på 2 disker samtidig, speiling (RAID 1).

Det finnes kombinasjoner av disse RAID 5, 10.

Skal du ha det beste av det beste når det gjelder ytelse, er det bare å kjøpe så store/mange SSDer du har råd til. Til mer normalt, allsidig bruk anbefales det en disk med 3,5 " magnetspindellskive med en rotasjonshastighet på 10.000 RPM til OS og en 5400 eller 7200 RPM disk til lagring av bilder etc. Selv om du kan klare deg med en 5400 RPM disk til operativsystemet, noe som forøvrig vil være kjappere enn de standard  5400 RPM HDDene som uansett står i vanlige bærbare PCer pga større spinnskive, anbefales det ikke, da det kommer til å være en flaskehals i systemet.

Når det gjelder grensesnitt, var det tidligere vanlig med en flat bred IDE kobling mellom de interne enhetene i PCen, i dag har dette i stor grad blitt avløst av S-ATA 1, S-ATA 2 og S-ATA 3. Dette er et overføringsgrensesnitt, der SATA1 tillater en dataoverføring på 1,5 Gbits pr sekund (150 MB), SATA 2 3 Gbits (300 MB), Sata 3 6 Gbits (600 MB). Dette er kun en beskrivelse av hvor stor dimmensjonen på "vannledningen" mellom to interne enheter er. Hvis HDDen ikke klarer å slippe ut mer enn maksimalt120 MB i sekundet ut av dammen trenger du ikke en rørledning som er dimmensjonert for 600. Dette er først noe som blir aktuelt  hvis du skal oppgradere en gammel PC. Hvis hovedkortet ditt kun støtter SATA 1, vil du ikke kunne utnytte en SSD med en maksimal lesehastighet på 400 MB i sekundet. En WD Velociraptor med 10.000 RPM er blandt de raskeste HDD på markedet, den har en maksimal intern datahastighet på 145 MB i sekundet, den er sertifisert til å kunne overføre 600 MB, men det vil den mao aldri klare da den blir begrenset av sin interne hastighet.
Kun de beste SSD diskene på markedet i dag klarer å utnytte SATA 3 standarden. De kan lese opptil 355 MB fra disken, på den andre siden er det ingen som klarer å skrive informasjonen til disken med mer enn 275 MB i sekundet under optimale forhold.


Del 4: Kabinett

Når alle delene er valgt gjelder det å plukke ut ett kabinett. Hvilket kabinett du trenger, avhenger av de valgene du har gjort tidligere. Har du fylt opp med masse GPUer (skjermkort), raske HDDer, ttrenger du et stort kabinett, både for å få plass, og for å få på plass nok vifter til å få temperaturen inne i kabinettet til å holde seg lav. For nybegynnere og normalbrukeren vil et midi - størrelse kabinett være bra, siden det gir nok plass til det du trenger, samtidig som det er luftig og gir en enkel tilgang til de forskjellige enhetene. Avhengig av hvor du skal plassere kabinettet er det lurt å tenke igjennom om det skal ha uttak til f.eks tastatur, mus, lyd, usb i front av kabinettet eller ikke. Hvordan du skla få ting inn er også viktig. Fram til nå har det vært vanlig å ha en CD Rom eller en DVD optisk stasjon for å lese inn operativsystem ol. I dag vil jeg anbefale at man minimum har en Blu Ray leser, kombinert med DVD/CD brenner, Men allerhelst bør den også kunne brenne Blu Ray også. Her har du valget mellom en intern som du setter inn i fronten på PCen eller en ekstern som blir koblet til via USB 3.0 eller esata. Fordelen med en ekstern er at du kan benytte den på flere PCer evt også til den bærbare.

Del 5: Min PC

På bakgrunnen av de betraktninger jeg har gjort meg om det å skreddersy sin egen PC, har jeg bestemt meg for å bygge min egen. Byggingen skal skje i neste uke med god hjelp av mine venner.
Kravet jeg i utgangspunktet stilte var at den skulle være kraftig nok til å kunne redigere full HD, og kjøre mange programmer samtidig uten at den går i sirup.

Dette oppsettet endte jeg på:

Prosessor:

AMD Phenom II X6 1090T Black Edition, Six Core, 3,2Ghz/3,6GHz Turbo, AM3, 9MB, 125W, Boxed

Hovedkort:

ASUS Crosshair IV Formula, Socket-AM3 ATX, AMD890FX+SB850, DDR3, 4xPCIe(2.0)x16, SATA 6Gb/s, USB 3.0, SupremeFX X-FI

Ram:

2* Crucial DDR3 1333MHz 8GB REG/ECC totalt 16 GB

GPU/Skjermkort:

ASUS Radeon HD 5770 1GB GDDR5

HDD:

2 stk i RAID 0 WD VelociRaptor® 300GB SATA, 10000RPM, 16MB, 3 GB/s

1 stk Western Digital Caviar® Green 2TB, SATA2, 5400RPM, 64MB, 300 Mb/s

Kabinett:

Antec Six Hundred Midi Tower Sort, Vifter: 1x 200mm Topp, 1x 120mm Bak, Blå LEDs, Vindu, ATX, mATX, mITX

Strømforsyning:

Corsair HX 650W PSU, ATX 12V V2.2, 80 Plus Bronze, Modular, 4x 6+2-pin PCIe, 9x SATA, 120mm Vifte

Optisk Drive:

Lite-On Blu-Ray Writer IHBS112-37


Operativsystem:

Windows 7 Premium

Konklusjon:

Oppsettet skulle gi meg nok kraft og hastighet til det som skal gjøres: Valg av utgående teknologi i AMD 6 kjernes prosessor, gir meg mye valuta for pengene. Maskinen  er robust nok til å takle alt jeg har behov for i de nærmeste 2 - 3 årene, uten å måtte vrake noen enheter. Mulige oppdateringer fremover er SSD til operativsystemet, et ekstra skjermkort i Crossfire, tråløst nettverkskort, flere HDDer.

Er dette ett oppsett som passer deg?

Hva ville du ha endret på? og hvorfor?

Det som blir mest interessant, er om jeg faktisk klarer å mestre teknologien og får dette montert sammen i en fungerende enhet. Får jeg til dette, har jeg flere prosjekter som står for tur. Har fått tilgang til noen gamle kabinett med pentium 4 prosessorer. Et kabinett vil jeg, sammen med min stesønn oppgradere med hovedkort, AMD prossor og ny ram. Målet er å få til en spillmaskin som kan erstatte dagens bærbare PC til ca 5-6000. Et håper jeg skal kunne bli en egen NAS server. Men vi får se, hvordan dette første prosjektet går.

IKT og Dans - dengang da

Jeg vokste opp på industristedet Glomfjord på 70 og 80 tallet. Den digitale kommunikasjonsteknologien hadde allerede tatt sine første kvantesprang fra sin spede start under andre verdenskrig, men var fremdeles sjelden, kostbar og utilgjengelig for hvermannsen.

Glomfjord ligger innerst i en fjord omgitt av høye, bratte fjell, noe som har gjort stedet vanskelig tilgjengelig helt fra de første bosetterne kom dit for 5000 år og fram til vår moderne tid. Etter at jeg kom til, ble gjennombruddene i kommunikasjon, både fysiske og digitale, mange og store. I løpet av mine første 16 leveår fikk jeg både oppleve at det dukket asfalt opp på så godt som alle veier, Saltstraumbrua og nybygging av milevis med nyvei gjorde at man ikke lengre var avhengig av båt for å komme seg ut i verden. Vi fikk Nord-Europas lengste veitunell som knyttet nord og sør i kommunen sammen, vi gikk fra å være en endestasjon til å være en del av Kystriksveien. Selv om disse endringene var store, og utviklingen av Glomfjord som et av de mest moderne og mest levedyktige industrisamfunn i Nord-Norge ikke kunne ha skjedd uten disse endringene, var de endringene på informasjons og kommunikasjonsteknologifronten vi så begynnelsen av i denne perioden, enda større og mer dramatiske.

Jeg er akkurat gammel nok til å huske den deilige lukta av skolens spritstensiler, som muliggjorde mangfoldiggjøring av håndskrevne eller maskinskrevne a4 ark til herlige blå kopier. Innføringen av nye moderne beist av noen kopimaskiner gjorde at man kunne lage flere, bedre og raskere kopier. Etter hvert kom både transparente og fargekopier og snart kunne det sendes en kopi til Oslo eller Roma ved hjelp av den innebygde fax funksjonen. TV sendingene fra NRK kom i svart hvitt, med mindre man tuslet ned til ho Mor, som hadde så god råd at hun hadde fargetv, der kunne man sitte helt uforstyrret for ho lillesøster å se tippekampen fra England. For pengene fra min første sommerjobb ønsket jeg å kjøpe min første ”datamaskin” i 1985, sannsynligvis en Commandore 64 eller tilsvarende. Har alltid lurt på hva jeg hadde drevet på med i dag hvis jeg faktisk hadde fått lov til å kjøpe en slik den gangen – i stedet tror jeg det ble en hvit” Gettoblaster” med 4 høyttalere. Som konfirmant fikk jeg min første erfaring med en ”ekte” datamaskin sannsynligvis en 8086 som kostet 40.000 kr den gang. Jeg så umiddelbart potensialet i en slik maskin, etter mange timer med maskinskriving valgfag, og jeg husker enda hva det første jeg skrev inn på maskinen og fikk lov til å skrive ut var:

VVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVV
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB
EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKK
EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE

Den observante leser klarer kanskje å finne ut koden som er skjult i disse fem linjene?

Senere samme år var jeg på mitt første swingkurs i regi av Johan Fastings kursopplegg. Der ble vi av en autorisert instruktør, opplært etter et fastsatt opplegg (som det for øvrig er forsøkt tatt patent på), etter godkjent musikk (som man kunne kjøpe på kassett). Kurset sikrer at alle som er på samme kurs lærer akkurat det samme, og instruktørene binder seg til ikke å fortelle til andre hvilke pedagogiske grunntanker etc som ligger til grunn for opplegget. Ei heller kan man som styremedlem i en annen danseklubb være tilstede på kurs og arrangementer som er arrangert etter Johan Fastings opplegg.

Lenge trodde jeg at dette var den ene og sanne

veien til kvinners hjerter, unnskyld…. danseglede J.

Er dette den beste måten å lære dans på?

Kjøp ny bærbar pc i dag!

MPX har kjempesalg på bærbar pc - kun i dag søndag 17. oktober  løp og kjøp!

The Battle Stockholm august 2010

The Battle i Stockholm er et klassisk eksempel på hvordan jeg er vant til at verden virket før IKt gjorde sitt inntog. Søndagen etter Herräng Dance Camp (= 5 uker med kurs hvor anslagsvis 5 -10000 unike brukere er innom fra minst 40 forskjellige land deltar, avholdt på en liten plass en drøy time nordøst for Stockolm) arrangerers The Battle i Stockholm. Her er det 3 dansekonkurranser med premie kun til nummer 1 (opptil 10.000 SEK). Dørene stenges ved 500 publikummere. Og danserne feirer sommerens happening og hvem som har blitt best av å danse døgnet rundt i flere uker i strekk. Det er en kveld hvor man kan lære masse av å se de beste danse. Før ikt hadde du en mulighet - du måtte være der. Nå kan du bare klikke her og gjøre det samme selv, så er du blant de 50 beste i verden ...Enjoy!!

Ikea - mannens svøpe

Har du noen gang vært inne på IKEA? Sannsynligvis har du det. Vi nordboere er jo ikke akkurat bortskjemt med å ha Ikea rett utenfor stuedøra, men alle som har kjørt forbi Ikea i Trondheim eller Haparanda en lørdag eller midt i sommerferien, kan ikke unngått å ha sett køen med YE, YF, XN og lignende nordnorskt registrerte biler med ditto tilhengere. De to siste helgene har jeg vært en av disse håpløst fortapte kraftig piskede menn som lyder mottoet: Ja kjære.
Ikea har jo moderne nettsider, så lagerstatus på aktuelle varer er sjekket på forhånd og alt synes vel, helt til man står der og finner ut at kartet ikke stemmer med terrenget. Varene er utsolgt, og jeg må returnere med halvfylt tilhenger. (Har jo nå lært at man kan få tingene pakket, så man bare kan hente, fylle hengeren å dra hjem igjen). Så neste helg må man til pers igjen å få tak idet man manglet fra tur nummer 1. Haparanda gir full klaff. Stasjonsvogna er fyllt til randen, og jeg har klart å få lurt med meg noen artikler fra Biltema og systembolaget, det er da det virkelig begynner å synke inn. Hvordan var det forrige gang man var på Ikea, jo i tillegg til alt de fine putene å annet nips min kjære synes det er viktig å ha i huset, var det ikke også en bunke med flate grå pappesker?   Var det ikke like etter du kom inn døra du stiftet kjennskap med en umbraconøkkel og en papirlapp med strektegninger og instrukser om at "må bare settes sammen av kyndig personell"?
Var det ikke bainnskap, gjensidige beskyldninger og høylydt krangling i dagene som fulgte?
Tjo.
Har man lært?
Tvilsomt.
Nå har jeg skruet, kjeftet og kommet med ubegrunnede beskyldninger i øst og vest i flere dager.
Men hva tror du skjer neste gang vi er på Ikea og min kjære står og ser på et av de fine, flate, praktiske møblene deres, og spør om det ikke hadde passet bra i stua, på gangen i kottet eller på verandaen?
Jo, da er alt glemt. og uten å tenke meg om (bokstavelig talt) svarer jeg mitt vante:
" Ja kjære".